"Det som gjorde meg syk var alle forventningene"

Heisann! Jeg har ikke lenger tellingen for hvor mange innlegg jeg har laget og fortalt dere om hvorfor jeg ikke har blogget. Dette er jo noe som har foregått over lengre tid, flere måneder for å være korrekt. Jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan til de av dere som bryr dere.

 

Jeg har hatt bloggen min i omtrent ett år, og fått mye oppmerksomhet for den. Når jeg først havnet på topplisten over mest besøkte blogger (40.plass), så ble jeg mer oppspilt og fikk "bloggesyken". Jeg følte et enormt press til å fortsette med den ekstreme bloggingen jeg drev med. I gjennomsnitt så brukte jeg vel omtrent 5-7 timer om dagen. De fleste skjønner at dette tar enormt med krefter og energi. Dette stoppet litt opp en stund, før jeg i år begynte å føle det slik igjen. Jeg ble sliten og deprimert, og klarte dessverre ikke å se den lyse siden av noe.

 

Jeg ble så "syk" at jeg fikk beskjed av helsesøster og familie om å gå i terapi til psykologer, noe jeg fortsatt gjør for å ikke havne tilbake der jeg var. Jeg ble bedt om å ta en depresjonstest, og den viste at jeg var kommet "litt for langt i den farlige trenden" (psykisk syk som helsesøster sa). Dette er absolutt ikke noe jeg er stolt over, men dessverre heller ikke noe jeg kan styre. Jeg har blitt bedre, men føler fortsatt presset til å blogge. Jeg skal prøve så hardt jeg klarer å ikke la bloggen ta opp all tiden min, slik som tidligere.

 

Å ha en godt kjent blogg innebærer mye. Det som gjorde meg så syk var alle forventningene leserne mine hadde til meg (det jeg trodde). Uansett hva som var problemet, så havnet jeg tilbake til bloggen. Jeg har sett meg i speilet hver morgen og tenkt "Jeg er litt mindre enn feit, men allikevel alt for feit. Det er så lett å gjøre seg tynn og perfekt på bilder på grunn av triks og vinkler. Lurer på hva jeg må ta på meg i dag for at folk skal syntes at jeg er pen i dag og". Det blir for mye med alle de tankene. Man blir revet i stykker, litt etter litt. Depresjonen tar over, og da kan man fort komme for langt i trenden om å få oppmerksomhet. Man blir skrevet om i Media(aviser, internett) og føler et enda større press til å blogge.

 

Jeg strever fortsatt litt med dette, og håper nå på forståelse om hvorfor jeg blir å blogge betydelig mindre enn jeg har gjort før. Det har slettes ikke vært lett å åpne seg så mye som dette, og det er fortsatt mye dere ikke vet. Takk til alle dere som har støttet meg, både venner, familie og kjæreste.

 

 



6 kommentarer

cecilie

02.nov.2010 kl.00:07

no skjønne æ alt. ta den tia du treng du benedikte <3

christine b

02.nov.2010 kl.00:11

okei, blir litt sjokkert over at æ ikke viste nå om det her.. du e bra sterk som har klart å skjule det her så lenge, men samtidig e æ glad for at du gjør nå med det og setter dæ skjøl fremst benedikte! regner med at du vet æ e her for dæ, alltid vært det jentami <3

Bengin ~ Mote&Glede

02.nov.2010 kl.00:19

cecilie: takk cecilie <3

Bengin ~ Mote&Glede

02.nov.2010 kl.00:20

christine b: Æ vet det Christine, takk <3 Blei litt rørt nu, tihi :')

Have You Met Miss Jones?

02.nov.2010 kl.01:36

Du må blogge fordi du vil og fordi det gir deg noe, ikke for hva du tror fol forventer av deg. Lykke til med det! :D Digger designet på bloggen din og. SKikkelig kult! :)

captolsen

02.nov.2010 kl.02:14

Må si du skriver utrolig bra, og likte designet og headeren veldig godt. jeg sier det samme som have you met miss jones?: du må bloggge fordig du selv vil, fordig du synes det er gøy og skrive. ikke for hva du tro folk forventer seg av deg. :) slike tanker vet jeg selv er vanskelig og få satt ord på som og få skrevet ut på en blogg f.eks hadde jeg vært deg hadde jeg ikke greid og sagt dette så godt som du gjorde nå. Stå på videre!

Skriv en ny kommentar

hits